Siv.ing. blir "Master i ingeniørvitenskap" ??

From: Sigurd Skogestad (skoge@chemeng.ntnu.no)
Date: Thu Jul 04 2002 - 09:18:36 CEST


Til. Ansatte ved institutt for kjemisk prosessteknologi
(med kopi til en del sentrale personer)

Hei,

Skal siv.ing. graden bli til "Master i ingeniørvitenskap" på norsk?

Det er forslaget fra NTNU sentralt, men ordet ingeniørvitenskap synes temmelig tungt og oppkonstruert (i alle fall for meg).
I et høringsutkast fra NT-fakultetet (vedlagt) forslås at man bruker "Master i Engineering" også på norsk, eller sekundært at
man bruker betegnelsen "Master i teknologi".

Hvis du har synspunkter om saken så vennligst send kommentarer
direkte til meg (skoge@chemeng.ntnu.no) innen 5. august så skal jeg sende det videre til fakultetet.

-Hilsen Sigurd Skogestad
 Institituttleder

-----

HER er NT-fakultetets utkast til uttalese som det ønskes kommentarer på:


Kvalitetsreformen - Gradsbetegnelse for sivilingeniørutdanningen - Høring UTKAST

NT-fakultetet vil innledningsvis bemerke at det er uheldig at denne saken er sendt på høring i ferietiden, noe som gjør at vi ikke har fått diskutert saken i egnede fora.

Vi har likevel følgende kommentarer til saken:

På engelsk støtter vi bruk av betegnelsen Master of Engineering (ME), selv om også Master of Science (MSc eller MS) er akseptabelt. Siden det ikke finnes noe dekkende ord for Engineering på norsk, foreslår vi primært at det ikke innføres noen egen norsk gradsbetegnelse, men at man heller bruker begrepet ”Master of Engineering med rett til å bruke tittelen sivilingeniør”

Master i ingeniørvitenskap synes vi er en lite dekkende norsk gradsbetegnelse.  Begrepet ingeniørvitenskap er lite kjent, og strengt tatt ikke en alminnelig norsk betegnelse.  Siden begrepet inngår i navnet til bare ett av NTNUs fakulteter (IVT-fakultetet), er det rimelig å anta at en slik gradsbetegnelse vil assosieres med bare dette fakultetet.  Det anser vi som meget uheldig.  Ingeniørvitenskap gir videre assosiasjoner til forskningsbetont arbeid, og selv om vår undervisning er forskningsbasert, er det viktig å formidle at vi utdanner kandidater som kan utøve ingeniørmessige arbeidoppgaver.  Betegnelsen Master i ingeniørfag er i den sammenheng mer dekkende, men det er vår påstand at teknologi-begrepet gir en enda bedre kopling i så måte.

Vi vil samtidig poengtere at begrepet ”engineering science” (som er den nærmeste oversettelsen av ingeniørvitenskap til engelsk) har en noe snever betydning, siden det historisk har vært benyttet for fagfelt som har med simulering og matematiske metoder, spesielt rettet mot mekaniske fag.

Som en eventuell  norsk betegnelse mener  NT-fakultetet at Master i teknologi gir et bedre uttrykk for utdanningens innhold.  For det første gir det assosiasjoner til et begrep, teknologi, som er betydelig mer allment kjent enn ingeniørvitenskap.  Innføring av faget Teknologi i skolen flere steder i landet, vil bidra til at teknologiens betydning i samfunnet vil bli formidlet til framtidens ungdom.  Det anses dessuten fordelaktig at begrepet teknologi inngår i samtlige navn på de fakulteter ved NTNU som gir sivilingeniørutdanning (selv det i rekrutteringsøyemed skal fokuseres på studieprogram og ikke fakulteter).


Med vennlig hilsen


David G Nicholson
Dekanus                                                 Geir Walsø


---------------------------


HER ER BREVET FRA STUDIEAVDELINGEN VED NTNU:


         Saksbehandler
        Åge Søsveen
        Telefon +47 73 59 37 01
        E-post age.sosveen@adm.ntnu.no



Vår dato:       Vår ref.:       Deres dato:     Deres ref.:
27.06.2002                      


Kvalitetsreformen. Gradsbetegnelse for sivilingeniørutdanningen. Høring.

1.      Bakgrunn for saken.
Ved overgang til ny gradsstruktur er det vedtatt at alle grader innen høyere utdanning på lavere nivå skal benevnes Bachelor og grader på høyere nivå skal benevnes Master. Det er opp til den enkelte institusjon å bestemme eventuelle tilleggsbenevnelser som presiserer fagområdet nærmere. Det endelige vedtaket om nye benevnelser skal gjøres av Styret for sivilingeniørutdanningen. FUS har laget et framlegg i saken som herved sendes ut for kommentarer/høring til fakultetene før saken fremmes for vedtak. FUS må ha tilbakemelding på saken innen 10. august.

Nasjonalt råd for høyere teknologisk utdanning har behandlet saken. Når det gjelder ingeniørutdanningen har rådet foreslått å bruke

Bachelor i ingeniørfag for høgskoleingeniørutdanningen og
Master i ingeniørvitenskap for sivilingeniør.

I mange sammenhenger vil det være behov for å presisere fagområdet for graden nærmere. Det vil da være nærliggende å angi studieprogrammets benevning, for eksempel Master i ingeniørvitenskap, Bygg og miljøteknikk, på engelsk Master of Engineering in Civil and Environmental Engineering.

Det er vedkommende akkrediterte utdanningsinstitusjon som skal tildele graden.

2.      Diskusjon, vurderinger.
En viktig del av målsettingen for Kvalitetsreformen og de nye gradsforskriftene er å harmonisere den norske utdanningen med de internasjonale normene, spesielt innen Europa. Dette gir seg uttrykk både i karaktersystem, mål for studiebelastning og struktur på studieløpene. Det er fastlagt at det skal opereres med kun to gradsbetegnelse, Bachelor og Master.

Når det gjelder videre presisering av arbeidstitler og fagområde for kandidaten, må man se på hvem den primære målgruppen er, nemlig potensielle arbeidsgivere. Videre er det viktig å finne fram til mest mulig presise og internasjonalt anerkjente benevninger. Det må her presiseres at interne benevninger på institutter og fakulteter ved NTNU ikke kan gi føringer i denne sammenhengen. (betydningen av navn på fakulteter og institutter er for øvrig blitt mindre viktig i utdanningssammenheng, da det er studieprogrammene som nå vil profilere NTNU som utdanningsinstitusjon).

Når det gjelder siv.ing.-utdanningen går den i mange sammenhenger under fellesbetegnelsen teknologiutdanning, men det er også ganske vanlig å skille mellom generell teknologiutdanning og ingeniørutdanning. På engelsk har man begrepene Technology = teknisk vitenskap, teknologi og Engineering = ingeniørarbeid, ingeniørvitenskap. Man benytter også begrepet Science = vitenskap. Generelt oppfattes begrepet teknologi som videre og mer upresist enn begrepet ingeniørvitenskap. Det engelske ordet Science brukes i norsk sammenheng mest om mer grunnleggende vitenskapelig virksomhet (Fysikk, Kjemi), og oppfattes mindre anvendelsesorientert enn ingeniørvitenskap. Internasjonalt ser man også brukt begrepet Master of Science in (fagområde), MSc. (fagområde). Man har også sett benyttet begrepet Master of Engineering Science.

I England finnes det en 4-årig utdanning som gir graden Master of Engineering (MEng). Denne bygger på et høyere forkunnskapsnivå innen realfag enn den norske videregåenden skole gir, og tilvarer meget nær den norske sivilingeniørutdanningen. Ved å velge Master of Engineering vil NTNU dermed komme på linje med en av de avklarte og anerkjente utdanningene i Europa.

For potensielle arbeidsgivere vil ikke Master of Engineering gi en tilfredsstillende informasjon om hvilket område kandidaten har sin fagkompetanse. Hittil har NTNU benyttet tittelen sivilingeniør med tilføyelse av hvilken linje utdanningen er tatt. I vitenmålet er dessuten hovedoppgavens tittel gjengitt for å gi ytterligere informasjon om fagkompetansen. For øvrig oppfattes sivilingeniørtittelen fra NTNU fortsatt som en ”garanti” for kvalitet på utdanningen. Foreliggende bestemmelser gi mulighet for å opprettholde sivilingeniørtittelen ved å benytte formuleringen ”Master i ingeniørvitenskap, (studieprogrammets benevning) med rett til å bruke tittelen sivilingeniør”. På engelsk vil man tilsvarende kunne bruke ”Master of Engineering in (studieprogrammets engelske benevning) accredited with the right to use the title of sivilingeniør” (i hht. Stewart Clark).

I hht. Kvalitetsreformen skal en institusjon akkrediteres for å kunne gi en definert grad. Det innebærer at flere institusjoner i Norge vil kunne tildele graden Master i ingeniørvitenskap. Når rettsbeskyttelsen av sivilingeniørtittelen synes å falle bort, kan man frykte at kompetansekravet til graden kan bli svekket (det er allerede sett eksempler på det). Betydningen av hvem som tildeler grad og tittel vil derfor bli viktig. NTNU bør derfor arbeide for at det fortsatt opprettholdes en ordning hvor kandidater med en utenlandsk ingeniørutdanning som ønsker å benytte graden Master i ingeniørvitenskap og tittelen sivilingeniør, må søke en akkreditert institusjon om dette gjennom en nasjonal nemnd.


This archive was generated by hypermail 2.1.3 : Fri Sep 05 2003 - 16:42:13 CEST