RSS: Abonner på siste nytt
Skepsisen til samling av NTNU rundt Gløshaugen er stor i fagmiljøene, men få vil si det høyt. Det mener Sigurd Skogestad, som nå trommer sammen til campusdebatt i Professorforum.
Endret: 26.03.2014 kl. 16:34
Hvem andre i systemet er bedre kvalifisert for å uttale seg om dette spørsmålet, enn de vitenskapelig ansatte?
Sigurd Skogestad, leder Professorforum.
- Nå håper vi folk sier det de faktisk mener. Mitt inntrykk er at skepsisen er stor i fagmiljøene, men at folk ikke vil si det høyt, sier Skogestad.
Han tror mange mener det ikke har noen hensikt å opponere. Grunnen er at det hersker en sterk oppfatning om at man uansett ikke har noen påvirkning på utfallet.
LES OGSÅ: Unngå vikarierende argumenter
Føler andre bestemmer
- Jeg tror mange føler at deres mening er helt uten betydning. Holdningen er at det er helt andre enn NTNUs ansatte som bestemmer i denne saken, sier han.
Onsdag 26. mars trommer Professorforum sammen til debattmøte, og i invitasjonen skriver de at de håper på en frisk og klargjørende diskusjon. Skogestad peker tilbake på forrige lokaliseringsdebatt i 2006. Da var det heftige diskusjoner og stort sett motstand på grunnplanet ved NTNU mot flytting av Dragvoll til Gløshaugen. Nå er det veldig stille.
Høyt opp - langt frem
Spørsmålet som reises er om grasrota på NTNU har endret mening eller om folk rett og slett har gitt opp.
- En del kjenner seg kanskje ikke berettiget til å uttale seg om visjonen om NTNU i 2060 når de enten er døde og begravet eller i hvert fall for lengst pensjonerte, sier Skogestad.
Men en ting er alder, en annen forklaring kan være en viss diskusjonstretthet.
- Mange føler at de sa sitt i 2006, da NTNUs styre faktisk også vedtok en tocampusløsning. Dersom noen nå har bestemt seg for noe annet, så føler nok mange at da vil de gjøre det uansett, sier Skogestad.
LES OGSÅ: Skuer inn i framtida
Skepsis til argumentene
Han opplever ikke noen levende diskusjon om temaet rundt seg, hverken ved lunsjbordet eller i korridorene. Meningene kommer først fram når han utfordrer.
- Da sier folk at de er skeptiske til argumentene om at en samflytting vi ha de positive effektene som tilhengerne påstår. Det er kanskje også sånn, at dette har størst betydning for folk på Dragvoll. Blir samlokalisering virkelighet, er det de som til syvende og sist må flytte på seg.
- Jeg håper vi kan få fram de meningene folk faktisk har på møtet, sier Skogestad.
Skjeve prioriteringer
Han mener også å spore en viss skepsis fordi ansatte er redde for at tid og penger sluses til campusutvikling, og at faglige prioriteringer kommer i bakgrunnen.
- I øyeblikket ser vi at det er dette ledelsen legger krefter i. Selvfølgelig er det ikke gunstig med stadig nye runder om dette temaet. Jeg tror mange tenker at det beste nå, er at man bestemmer seg for noe. At det er bedre å bli ferdig med det, så folk vet hva de skal forholde seg til.
I ledelsens interesse
- Hvordan vil du rangere betydningen av denne diskusjonen for NTNUs del?
- De fleste faglig ansatte mener ikke lokalisering er så viktig. Mange er fornøyde slik det er. Inntrykket er at det er ledelsen som synes dette er viktig.
- Spiller det noen rolle hva professorene måtte mene, tror du?
- Det spiller vel en rolle, men jeg vet ikke om den er avgjørende. Og, som sagt, i 2060 er nok mange av dagens vitenskapelig ansatte borte. Men allikevel; Hvem andre i systemet er bedre kvalifisert for å uttale seg om dette spørsmålet, enn de vitenskapelig ansatte?
Rektor, Holden & Haugen
Onsdagens møte holdes klokken 18.00-20.00 i S5, sentralbyggene på Gløshaugen . Møtet er primært for fast vitenskapelig ansatte ved NTNU, men er åpent for alle.
I panelet sitter Rektor Gunnar Bovim, Helge Holden, professor i matematikk og medlem av NTNUs styre, Kristin Melum Eide, professor i språkvitenskap og medlem av NTNUs styre, Tore Haugen, professor i arkitektur og leder av Visjonsutvalget, og Brit Mæhlum, professor i språkvitenskap.
LES OGSÅ - Ingen har rent ned kontoret mitt
Diskuter denne saken
Innsendt av Allan Krill 20.03.2014 kl 15:12
Det spørres “Hvem andre i systemet er bedre kvalifisert for å uttale seg om dette spørsmålet, enn de vitenskapelig ansatte?”
De som er bedre kvalifisert er de som i dag ikke er “i systemet”: ansatte og studenter som jobber og studerer ved andre universiteter i Norge og i utlandet. Spør dem om de kunne tenke seg å flytte til et lite universitetsby som ligger på 63 grader nord. Kanskje dette vil innebære et nytt språk og en ny kultur. Hvis de kunne tenke seg å flytte, spør dem om det ville være mer attraktiv med et samlet universitet, eller et universitet som er delt, med et campus for språk-kultur-humanistiske fag, og et annet campus for matte-natur-tekniske fag.
De vitenskapelige ansatte ved NTNU, som nå forsker og underviser enten ved Dragvoll eller Gløshaugen, er ikke særlig godt kvalifisert for å uttale seg om dette spørsmålet. De er etablert ved et arbeidssted og er stor sett fornøyd med det. De kan gjerne tenke seg å jobbe videre samme sted, i fred og ro.
