Message-ID: <43D74C8B.7060609@chemeng.ntnu.no> Date: Wed, 25 Jan 2006 11:01:47 +0100 From: Sigurd Skogestad User-Agent: Mozilla/5.0 (Windows; U; Windows NT 5.1; en-US; rv:1.7.3) Gecko/20040910 X-Accept-Language: en-us, en MIME-Version: 1.0 To: debatt@adresseavisen.no Subject: NTNU internasjonalt ledende Content-Type: text/html; charset=us-ascii Content-Transfer-Encoding: 7bit
Til: Adresseavisen

Under følger et lite innlegg som jeg gjerne ser tas inn i Adresseavisen.

-Hilsen Sigurd Skogestad
(professor ved Institutt for kjemisk prosessteknologi, NTNU)




NTNU internasjonalt ledende

NTNU har som mål å være internasjonalt ledende innen sitt hovedområde teknologi. Dette ble vedtatt av styret
ved NTNU i 1996 og gjentas med fornyet styrke i disse dager. Dessverre viser internasjonale undersøkelser at NTNU er langt fra å nå dette målet. Vår lokale fotballklubb Rosenborg er langt mer kjent i verden enn NTNU. 

Hva er det som gjør at et universitet blir verdensledende eller i det minste lagt merke til i verden? Svaret er: Først og fremst kvaliteten på den vitenskapelige staben - professorer og førsteamanuenser. Det er den vitenskapelige staben som underviser og publiserer i internasjonale tidsskrifter og det er renomméet til de vitenskapelige ansatte som trekker til seg de beste studentene. Som i idretten er svaret enkeltpersoner. Enere som gjennom sin forskningsinnsats utmerker seg i verden.  Selvsagt er også andre ting viktige, men ingen universiteter har til nå blitt verdensledende på grunn av sin administrasjon, visjonære strategier eller campusløsning. Dette må vi merke oss dersom vi mener alvor med at NTNU skal bli et av verdens - eller i alle fall Europas  - ledende universiteter.

Norge har valgt å satse på Trondheim som landets eneste  teknisk-naturvitenskapelige universitet. Norge er et av verdens rikeste land. Norge har en vinnerkultur - i alle fall når det gjelder idrett. Objektivt sett burde derfor NTNU ha gode forutsetninger for å bli verdensledende.Spørsmålet er om NTNU virkelig mener alvor med sin ambisjon om å bli et av verdens ledende teknologiske universiteter. Det er innen rekkevidde, men det krever at NTNU og Norge er villig til å satse på enerne og å gi dem de nødvendige resurser.

Dessverre har ikke utviklingen innen teknologifag vært spesielt gunstig de siste årene. Som et eksempel kan vi se på antall doktorgrader fordi det er doktorgradsstudentene som utfører det meste av forskningen. Takket være en målbevisst satsing fra Norges Forskningsråd og NTH lå Norge rundt 1990 godt an i Nordisk målestokk med ca. 100 teknologi-doktorer pr. år. Dette var ca. halvparten av Sverige. 15 år senere (2004) ligger Norge temmelig uendret rundt 120, mens det i Sverige har økt med en faktor 3 til rundt 600. Tilsvarende økning har det vært i de andre Nordiske landene. Det er klart at det vanskelig å bli internasjonalt ledende under slike ulike vilkår.

Sigurd Skogestad